Í áratugi hef ég aðhyllst félagslegt frjálslyndi. Mitt grunnstef í stjórnmálum lagði ég árið 1986 í setningu sem ég hef ekki kvikað frá: „Frelsi með félagslegri ábyrgð“. Þetta grunnstef er einnig að finna í grunnsáttmála hins frjálslynda miðjuflokks Venstre í Noregi sem nú er í miðri kosningabaráttu í Noregi. Hjá þeim er það svona:
1. Friheten skal gjelde overalt, for alle
Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle.
2. Det personlige ansvaret er ufravikelig
Alle har ansvar for egne valg. For Venstre er dette like grunnleggende som retten til frihet. Vi er overbevist om at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten – og gjennom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.
3. Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner
Alle har ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Vi plikter å hjelpe andre med å sikre forutsetningene for frie liv, blant annet gjennom å bygge sterke felles institusjoner, ved å bekjempe fattigdom og ved å respektere naturens egenverdi og bærekraft.
4. Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet
En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn har lokale, nasjonale og globale felleskapsinstitusjoner og et godt sikkerhetsnett for alle. Frie samfunn er rettferdige og åpne – der enhver person med de nødvendige evner og innsatsvilje skal kunne nå enhver posisjon i samfunnet.
5. Alle er likeverdige, men ingen er like
Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet.
6. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst
Det liberale engasjementet for frihet går lengre enn å sikre alle materiell trygghet og velstand. Overalt i verden kjennetegnes det gode liv av mer enn det materielle – av kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Liberal politikk skal sikre dette som reelle muligheter for alle i et samfunn.
7. Politisk makt skal komme nedenfra
Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet, skal tas av folkevalgte organer.
8. Makt skal spres og balanseres
Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker:
Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre er opptatt av å sikre disse institusjonenes åpenhet, uavhengighet og samspill. Spredning av makt og åpenhet om maktutøvelse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.
9. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset
Den liberale staten må bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Staten må være nøytral overfor livssyn.
Den liberale statsmakten må respektere begrensninger i egen makt, og dens systemer skal være enkle og tilgjengelige for borgeren. Staten har et spesielt ansvar for å verne om mindretallets rettigheter. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.
10. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis
Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som får brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt på en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og en tro på at det i fellesskap er mulig å leg for frie liv, overalt for alle.
Þessi norsku stefnumarkmið eru djúpt hugsuð og vönduð.
Því miður finnst ekkert þessu líkt á Íslandi.
Engir frjálslyndir flokkar eru til hér.
Hér er enginn skilningur á liberalisma, öll pólitík snýst um reglur, afskipti, inngrip og forræði ríkisvaldsins.
Á Íslandi er fólkið þegnar en ekki borgarar.
Falleg stefna enda skilaði hún flokknum tveimur – 2 – þingmönnum við síðustu kosningar.
… og veruleg hætta á að þau nái yfir höfuð ekki inn á Stórþingið þar sem þau mælast við lágmarksfylgi sem þarf til að komast inn á þing. Það sama á við SV – VG þeirra Norðmanna og Senterpartiet! Hvorutveggja flokkar sem eru í ríkisstjórn með Arbeiderpartiet!
Reyndar hefur Senterpartiet lyft sér yfir mörkin síðust daga – enda vinkona mín – Samferdministeren Marit Arnstad verið mjög sýnileg – en hún kom inn í ríkisstjórnina í vetur.
Það er raunverulegur möguleiki á því að það fækki um 3 flokka á Stórþinginu í kosningunum – þannig að þar verði einungis Arbeiderpartiet til vinstri – og svo borgaralegu flokkarnir Kristelig Folkeparti (miðflokkur), Høyre og Fremskrittspartiet- hægri flokkar!
Þetta verða spennandi kosningar hvað þetta varðar en allar líkur á að núverandi ríkisstjórn falli – fólk orðið þreytt á Jens Stoltenberger .
Það er óskandi að SV falli út af þingi.
Það sama mætti síðan gerast hér.
Þetta er fólkið sem vinnur af mestri hörku gegn umburðarlyndinu og frjálslyndinu sem síðuhafi fjallar um í pistli sínum.
Norðmenn hafa fengið nóg af lúðanum Stoltenberg.
Þeir eru að sjá að þetta eymingjaþjóðfélag sem norskir jafnaðarmenn og sósíalistar hafa komið á stenst ekki.
Gott hjá Norðmönnum, þeim er ekki alls varnað.